Hva gjør et arrangement grønt, og hva er best for miljøet?

Frontir ble sammen med Appetite for production, Green Producers Tool, Cicero og KPMG, invitert av Sponsor- og eventforeningen til Arendalsuka 2023 for å snakke om grønne arrangementer. «Hva gjør et arrangement grønt, og hva er best for miljøet», var overskriften for arrangementet. Her er mine tanker rundt det temaet.

Jeg tok nullutslippsbilen min og kjørte nedover E18, mens jeg tenkte litt over det – er det virkelig bærekraftig at jeg sitter i denne bilen nå? Kunne det ha vært løst annerledes?
Lærte vi ikke noe av pandemien? Teknologien er jo der, men tilsynelatende har vi falt tilbake til gamle vaner, og gjennomfører eventer og paneldebatter sånn vi «alltid» har gjort det.
Bærekraft på miljømerket papir.

Er «how it looks» viktigere enn hvilket klimaavtrykk vi faktisk legger igjen etter oss, tenkte jeg. Vi har en masse festivaler og eventer med bærekraft som ett av sine hovedmål og har miljømerkede kopper, bestikk som kan spises og grønn strømavtale med leverandøren. Samtidig er det ikke noe krav til et totalt klimaregnskap.

Derfor ser vi gang på gang at pris trumfer klima, og arrangører velger en europeisk leverandør som kjører scener med 8-10 semitrailere med lavtlønte østeuropeiske sjåfører fra kontinentet, samtidig som det er ledig kapasitet lokalt eller regionalt i Norge. Med de marginene festivalarrangører har forstår jeg det valget godt, men da er ikke gulroten for å velge bærekraftig god nok. Trenger det å koste mer å være bærekraftig, eller kan det løses ved å tenke alternativt, og utenfor boksen?

På Arendalsuka hadde mange arrangører et sterkt miljøfokus og dette arrangementet fant sted på en seilbåt. I tillegg var det en del elektriske fartøy, men samtidig også gamle dieselslitere. Hvorfor? Sannsynligvis på grunn av, pris, kapasitet, eller begge deler.

Hva hvis gjestene fikk velge?

Tradisjonelt har det alltid vært dyrere å velge bærekraftig, enten det dreier seg om økologiske melkeprodukter eller rettferdig colombiansk kaffe. Men trenger det å være sånn? Kan man se for seg en påmeldingssystem der gjestene får mulighet til å se både kostnads- og klimabildet, og overlate avgjørelsen til dem tror jeg mange arrangører vil få seg en overraskelse. Digital billett, vegetarmat, tilpasning av porsjonsstørrelse, og valg om lokalt eller sentralt oppmøtested er alle ting som vil kunne gjøre arrangementet mer bærekraftig og synliggjøre klimaavtrykket for brukeren.

Hvor ligger ansvaret?

I panelsamtalen ble det diskutert hvor ansvaret for at arrangement blir planlagt og gjennomført på en bærekraftig måte ligger. Tør vi å ta ballen, eller er vi låst til sluttkundens beslutninger? Både eventbyråene og vi teknikkleverandørene har jo både kunnskap, kompetanse, og teknologien som skal til for å jobbe mer bærekraftig. Er vi flinke nok til å informere kundene om hvilke alternativer som finnes, og hvordan bærekraftige valg ikke trenger å koste mer og gi like stort utbytte, både økonomisk og faglig? Eventbransjen er opptatt av det, men tør de å si imot det som bestemmes av dem som sitter på pengesekken?

Eventbyråene mener at ønsket om, og finansieringen til å gjennomføre bærekraftig er økende, og det er jo godt nytt for alle. Vår erfaring med ulike aktører er at ofte er ønsket om klimanøytralitet tilstede. Faren er dog at forankringen oppover i organisasjonen ikke er god nok, og at det ofte skorter på gjennomføringsevnen og -vilje når det krever omstilling eller økte bevilgninger. Men så lenge bevisstheten rundt bærekraft økes og myndighetene stiller økte krav til rapportering og gjennomsiktighet, tror jeg at vi kan lykkes. Godt samarbeid og dialog mellom alle parter er nøkkelen til suksess også på dette området.

Hva har vi gjort?

Av vår samarbeidspartner DnB fikk vi følgende utfordring:

Vi skal lage et arrangement for 2500 kvinner under paraplyen #huninvesterer på kvinnedagen. Hvordan kan vi løse det på en bærekraftig måte, uten å måtte fly inn deltakere og foredragsholdere til et sentralt arrangementslokale?

Løsningen ble et distribuert event med sentralisert produksjon basert på Connected-teknologi – eller med andre ord: 18 lokaliteter fra Alta i nord til Kristiansand i sør ble knyttet sammen med lyd og bilde, med lokale og sentrale foredragsholdere, lokal mat og drikke og kort vei til arrangementslokalet for alle deltakere.

Den totale besparelsen ble på nesten 150 tonn Co2 og 8949 reisetimer, og tilbakemeldingene både fra publikum og foredragsholdere var udelt positive.

Se bare på denne videoen.

Så teknologien finnes der ute, løsningene er utprøvde og sikre, kun fantasien setter grenser for hvordan dette kan videreutvikles til at alle arrangementer kan øke sin bærekraft og minske sitt klimaavtrykk. At noen gjør litt, er det bedre enn at ingen gjør noe.